| Andreas 的个人资料Andreas' Space日志列表网络 |  工具  帮助 |
|
11月24日 New rulesInspirert av skvær gærne Bill Maher har jeg bestemt meg for å innføre nye regler som jeg mener bør implementeres med en gang:
1. Ettersom Lånekassen neppe går med underskudd, bør de bruke litt av pengene på å ansette minst en til som kan ta telefonen. Og med det samme vi er inne på det, bør det være en lov mot ventemusikk generelt, og panfløyte eller game boy lyder spesielt.
2. Sportsutøvere og -kommentatorer må slutte å si "helt rått!" (for eksempel:
-Det løpet til Petter Nortug er det råeste jeg har sett! Har du noensinne sett en så rå avslutning?
- Nei, det var helt rått...).
Ordet "rått" bør brukes for å beskrive sushi, biff tartar og annet uspiselig. Ikke som erstatning for alle andre adjektiver.
3. Slutt å beføle og kline med pokalen når du har vunnet. Glad er en ting - objektofil er en annen. For øvrig bør "We are the champions" byttes ut med en hvilken som helst annen sang når et lag vinner.
4. Folk som mister penger på e-mail-juks fordi de trodde de hadde vunnet lotteriet i Australia når de bor på Skrautvoll bør ikke få sympati. Man bør i det minste ha besøkt landet man har vunnet i før man tror på det. Alle som på samme måte skal hjelpe en diktator med å få pengene sine til en trygg bankkonto bør også få svi.
5. Media må enten slutte å stjele fra andre media i andre land, eller ta en liten skrivesjekk etter at de har kvernet alt gjennom Google Translate. Å lese at Storbritannia er avhengig av virkelighet fjernsyn "Strengt komme dansende" er bare moro en halv gang. Husk mottoet: "Tenke først, google-oversett etterpå".
6. Det må innføres en nasjonal "Mia Gundersen Friuke", der det ikke er lov til å skrive om verken henne eller hennes mann, elsker, dansepartner eller show. Dette bør vurderes for Pia/Ane/Nicolai/Aksel, Tone Damli Aaberge, Idol-Sandra, Idol-Kurt og stort sett det meste andre.
Der, det måtte sies. 4月28日 Men hold så kæft2009 er et valgår. Derfor er flosklene, salattraskingen og idiotien noe overrepresentert i et sekulært samfunn som tror på menneskerettigheter som de er definert av Genèvekonvensjonen. Det er derfor ekstra trist at det er fire og en halv måned igjen til valget, og sannsynligvis en halv måned med hovering og bitterhet deretter. For det kan bli verre enn det er nå, enda det krever en liten innsats:
Først ut er hijab-saken. Arbeiderpartiet var langt på vei klare til å godkjenne at det verdinøytrale politiet skulle inkludere et ikke-nøytralt plagg som alternativ til den teite lua (som jeg aldri har sett noen politifolk bruke). Det kan diskuteres om den kan ufarliggjøres om den integreres. Det kan snakkes om at egentlig er vel ikke hijab noe mer enn et "skaut", som stort sett bare beste- og oldemødre bruker. Det kan diskuteres om integreringen hadde gått så himla mye bedre om kvinnene ikke fikk fred fra allatoyah Khomeinis ekstreme krav til tekkelig klesstil i den liberale norske lovens håndhevere heller. Men neida. Hele argumentasjonen er at hijab er et viktig personlig symbol. At det er ikke-nøytralt. At det er viktig for dem i forhold til deres gudstro. Med andre ord skal politiet bli et religiøst politi.
Så kommer rasismeparagrafen. Først presser Senterpartiet på for å fjerne blasfemiparagrafen og erstatte den med en rasismeparagraf som ivaretar retten til å ikke bli trakassert for religiøs overbevisning. Her antar jeg at Jonas Gahr Støre er helt med. Fordi det er i vinden i FN, det er det store kravet som skal diskuteres i "toppmøtet" Genève. For hva er vel bedre enn om Iran kan straffe alle som trakasserer Islam og vise til menneskerettighetene som støtte?`Resten av Vest-Europa skjønner dette, og sender bare funksjonærer, eventuelt ingen, til dette møtet. Gahr Støre dukker opp og sier fy til kanskje den største banditten i verden i dag. Fortsatt uvitende om at menneskerettighetene blir kuppet av Senterpartiet og andre som er tjent med at religion og religiøs makt ikke kan kritiseres. Om det er noen trøst har Martin Kolberg advart mot snikislamisering, for hvilket han får en gratisplass på Stortinget som belønning.
Nok Arbeiderpartiet. FrP har "funnet ut" at det finnes en avkrok i Malmö som "er styrt etter sharia-lovene". Vi tar det en gang til. Sveriges, ikke Norges, tredje største, ikke største, by har en bydel som har sterk innvandring, og der FrP antar at brutale styrker har tatt over og at politiet står maktesløse. Dette høres ut som en Sylvester Stallone-film. Virkeligheten viste seg fort å være annerledes. Heldigvis viser det seg sikkert at FrP sa at det var annerledes i Malmö for fem år siden også. Skulle gjerne sendt Jensen til Bjerke Studenthus der hun kunne se at de mest uhygieniske menneskene, som flest ganger starter brannalarmen og oppfører seg barsligst, er fra Vestlandet. På tross av at innvandrere som lærer seg norsk bor der. Siv Jensen taklet kritikken fra Arbeiderpartiets og SVs landsmøte bra, noe som beviser at FrP greier seg best i selvforsvar. Om Kolberg virkelig vil FrP ille, bør han trene seg på å følge rådet i overskriften av dette innlegget.
Det er ikke partipolitisk, men vi må ikke glemme Nina Karin Monsen. Monsen var i ferd med å visne bort da likekjønnet ekteskap dukket opp. Full av sørlandskristne meninger (enda hun er en skravlete bergenser) har hun lagt sitt hat på homofilt ekteskap, homofile foreldre, og sannsynligvis på homofili. Det har vært en velkommen avløsning fra hennes moralske ideer om at avstand fra kristendommen tyder på mentale lidelser. Monsen fikk Fritt Ords pris i april, sannsynligvis for sine meninger om religion, ettersom homofobien hennes ikke hadde slått ut i full blomst i tide. Homoaktivister kaster seg på dette og fokuserer på at hun er en homohater, i stedet for å legge fokus der det bør ligge; på at hun er en reaksjonær kuriositet som burde flytte inn på Norsk Folkemuseum og skremme turistene litt fra tid til annen.
Moralen er: det er i korteste laget mellom tanke og tale i norsk offentlighet. Igjen. 2月25日 Første og siste MGP-post Midt imellom skimesterskap med og uten ski, bortover og nedover, med og så godt som uten snø, midt mellom blasfemi og hijab i politiet, noe etter at Island og verden fikk sin første homofile regjeringssjef og rett før Victoria ble den første (vel, andre...) Bernadotte-kongelige som giftet seg borgerlig... Midt mellom alt dette, vant en pjokk som insisterer på at han er 22 år gammel MGP. OK. Dette er forsåvidt greit. Man må gjennom fandenskapen fra tid til annen, om det er MGP, Idol, Norske Talenter eller andre frisører og kelnere som vil utleve sine drømmer. Det er imidlertid noe spesielt med denne figuren. Spesielt irriterende for det meste, men uansett spesielt. Alexander Rybak heter han, og han er en kløpper på fele. Her er grunnene til at jeg er spesielt irritert allerede nå:
1月5日 JihadJulen er tiden der alle møtes for å fortelle hva som har skjedd og denslags. Vanligvis går dette smertefritt. Av og til kan det derimot bli ganske stygt. Det er slik at det er en krig der ute. En krig mellom to fraksjoner som har kun skjulte stikk mot hverandre, som aldri eskalerer til krig, men som er svært alvorlig i sin nåværende tilstand. Denne konflikten ble utspilt i min stue.
Windows vs. Linux
Kort fortalt er Linux et alternativ til Windows for de dataintellektuelle. Det vil si de som i dataverdenen tilsvarer de som sverger til fransk film og kaffe med vispet melk og sjokoladesmak. Det hetere egentlig GNU/Linux, og er en herlig smørje av en blanding mellom en amerikaners (Unix/GNU) og en finnes (LINUX) drøm. I Linux er ikke ting standarisert, så i motsetning til Windows, der vi bruker Word, har Linux-tilhengere en intern krig mellom Emacs og Vi, de to alternativene.
Windows er den vi alle kjenner og elsker. Bortsett fra at også her er det en todeling, mellom XP og Vista.
Jeg går ikke inn i detaljer. Jeg kan bare si det slik at vår Linux-tilhenger er en konvertitt fra Windows, og vår Windows-tilhenger konverterte fra Linux. Dermed har de begge kjennskap til systemene. Det ble ikke pent. Det ble anklager om at mostanderen av uren (for dårlig sikring mot virus), ustabil (måtte restarte for enhver oppdatering), belærende ("er du sikker på at du vil innstalere denne programvaren?" ad infinitum). bakstreversk (ikke-kompatibel med det meste av maskinvare og nedlastinger) og elitistisk (bare en liten gruppe som holder på med det, ikke interessert i å inkludere andre).
Religionen er ikke død, den har bare byttet navn. 12月7日 Klisjeenes inntogsmarsjDet er den tiden igjen.
Vinteren.
Det snør og blåser, og flere enn meg har lyst til å gjemme seg inne og late som om man er et annet sted. Den beste måten å få til dette på, er selvfølgelig å se på skisport. Etter litt jobbing, kan man overbevise seg selv om at dette er noe som foregår langt borte i et rart land med snø her og der. Faktisk er det jo nettopp det som er tilfelle: tungebrekkende navn som La Clusaz, Kranska Gora, Liberec, Kathy-Masinsk og lettere navn som Östersund, Seefeld og Davos arrangerer dette skieventyret.
Imidlertid er det nå engang slik at dekningen av nevnte evenementer kan få den mest avbalanserte person til å gå av skaftet. For mellom dårlige limerick og stadige påminnelser om stafettens resiproke egenskaper, kommer det en kavalkade av intervjuspørsmål som er etablerte begreper i sportsverdenen som med hell kan konkurrere med "Elg i solnedgang", "Gråtende barn", "Piperøkende fisker" og "Sigøynerpike". Et knippe av de verste:
1. "Hvordan føles det å komme i mål og (...)?". Men, hallo. Mannen kommer inn med en halvmeter med slim og gørr, han ligger og hiver etter pusten, han klarer ikke flytte seg. Han gir bakken en stor klem. Har han noen som helst følelse, må den være et eller annet sted imellom "endelig ferdig" og "hvorfor gjør jeg dette hver eneste gang?".
2. "Dette var helt rått". Dette er både teit og overbrukt. Et eple er rått, et egg kan være rått. Rå er ikke så himla imponerende. Dessuten sies dette så ofte at det betyr omtent like mye som "bra gått, tjukken!". Dersom man telte antall ganger "rått" ble brukt når noen vant et eller annet, hadde man sannsynligvis gitt opp etter en uke, da det har bikket over til 50 for lenge siden.
3. "Når skjønte du at du kom til å vinne?". I min noe naive barnetro mener jeg at disse skiløperne må konsentrere seg om "å gå sitt eget løp" (se under), og da har de knapt tid til å tenke på hva supportere eller trenere sier, om Mesotitch eller Teichmann har en hard finish eller om de gir alt fra begynnelsen, om de har holdt jevnt tempo ut eller noe denslags. På alle disse spørsmålene må da svaret være "Da jeg, etter å ha tryna ned i målområdet med en slimsmultring om munnen, greide å stable meg på bena og se på resultatlista, hadde jeg i hvert fall en indikasjon".
4. Hvor overrasket er du over at (...)? Hva er et fornuftig svar på dette? "Jeg var 63% overrasket over at hun kom til å vinne?". "Jeg var velig overrasket over at det ble seier, men ikke fullt så overrasket som da det ble VM-bronse i stafett"?
Ikke at intervjuobjektene er stort bedre. De sier stort sett det samme:
1. Det var helt fantastisk. Helt rått.
2. Se 1.
3. Jeg fikk gode tilbakemeldinger fra treneren, men jeg var ikke sikker før siste løper gikk i mål
4. Kjempeoverrasket.
Dette krydres med følgende klisjeer:
- Jeg prøvde å gå mitt eget løp.
- Motstanderen gikk et godt løp.
- Vi må ta ett løp av gangen.
- Vi får vente og se.
Hittil har jeg konvertert til svensk TV. Om de får et tilsvarende ord til "rått" kan jeg like godt gå tilbake til Alsgaard igjen. 11月4日 Geografi for viderekomneMange har spurt meg hva i all verden jeg trenger mine geografikunnskaper til. Her er i delvis forklaring et eksempel fra i dag: Oppdatert: Som den dyptgravende journalist jeg er, måtte jeg komme til bunns i saken, så jeg ringte til Flyktningehjelpen. Der ble jeg først satt over til en som ikke tok telefonen. Deretter hjelp sentralborddamen [det var en dame, men hva er maskulinum av denne? Sentralbordherren?] meg. Det vil si, hun visste like lite som meg, men hun var enig med meg i at Angola var helt på trynet og at man ikke sender flyktninger til Uganda og Lord's Resistance Army. Dermed satser vi på at siste selger har rett. Kanskje. Under tvil. Sterk tvil.
9月30日 Three strikes you're outJeg har altså inngått et veddemål med en kollega på jobben. Hans påstand var at Märta Louise ikke kunne overgå Leah Isadora, men jeg mente at Harry og Dolly fra Skaugum hadde noen overraskelser. Det nye barnet, født hjemme etter lysfonetene- og rosenterapeutiske metoder, svøpet i rosa og grønt, og klar for et liv i Shangri-la, heter Emma Talullah. Det beste med det hele er muligens at navneeksperten ved Universitetet i Bergen sa at han var overrasket over Emma, som var et så vanlig navn. "Märtha og Ari har jo vært opptatt av uvanlige navn før", sier han, og da har han sagt det meste.
Men hvem har vunnet? Leah Isadora eller Emma Talullah? 8月28日 Vi overlevde nok en OLNå er jamen OL over, og det var ikke et øyeblikk for tidlig. Misforstå meg ikke, sport kan være riktig så trivelig til tider, men dette blir overdose, omtrent som amerikanske kaker og engelsk sjokolade. De Olympiske Leker er et overflødighetshorn av vissvass og denslags, og det er også en mulighet for å trekke fram folk som vanligvis bare samler støv, som Karen Marie Ellefsen, Lars Lystad, Olav Traaen og to-tre til jeg ikke husker hva heter. Da gjenstår det å lære dem at "Olympiade" er avstanden mellom to OL, og ikke det samme som de Olympiske Leker.
Og hva har vi lært av OL? Vel:
1. Hester kan dope seg.
2. Dersom norske hester har dopet seg, er det ikke vår skyld.
3. Vannpolo er en anerkjent idrett. Heldigvis ikke undervannsrugby.
4. BMX-sykling, noe jeg trodde bare var et 80-tallsfenomen, er blitt en OL-greie. Vi venter spent på at skateboard og Tetris blir anerkjent av IOC.
5. Det finnes en dame med amputert bein som kan banke 99,9% av verdens befolkning i svømming.
6. Jays bør lære seg at bare Usain Bolt kan feire før han kommer til mål.
7. Kina snakker fortsatt ikke engelsk, og det har neppe skjedd all verden på menneskerettighetsfronten heller.
8. IOC synes at det er strålende at Kinas regjering rydder gatene for folk slik at man kan komme seg fra A til B.
9. Norge vant nesten i hurtigluftrifle på flyvende villsvin. Eller noe sånt.
10. Det deles fortsatt ut gull for mest glamourøs og teit oppførsel i eller på vei ned i svømmebasseng.
11. Kineserne opererer ikke med gregoriansk kalender, i hvert fall ikke for turnere.
12. Åpningsshowet i OL var fullt av digital manipulering, playback og utvelgelse av folk på grunn av utseende. Sånn ville aldri ha skjedd i Vesten...
13. Norge har ørti mil kystlinje, og det var elleve gull fordelt på 7 båter å krangle om. Vi fikk én 10-plass.
14. Den cubanske taekwandoidioten Angel Matos viste oss at fotballdommere er pyser som ikke tåler litt tilbakemelding.
Det er nå to år til vi opplever noe liknende, da med like teite øvelser, men i hvert fall med Jon Hervig Carlsen. Bank i bordet.
6月26日 Rikspolitisk debatt i slutten av juni 2008Unge Høyreleder: "I kraft av at jeg har tatt over Høyres kandidatur til årets valp, altså ungdomspolitiker med mest irriterende bombastisk verdensfrelserinnstilling, vil jeg nå gjennomføre den obligatoriske provokasjon. Trond Giske er en gammel gris som vil ha gratisbilletter."
Trond Giske: "Æ e forulæmpa av utsagnet til herre ungdomspolitikeren, og reggistrere at æ aldri var sånn i AUF".
Erna Solberg: "Giske må tåle såpass. Jeg har jo blitt mobbet, og nå er jeg et sunt menneske".
Trond Giske: "Æ e fortsatt forulæmpa. Ska itj en kulturminister få nyt en fæstival mellom all de herre kongevisitasene, operabesøkan og avslagan æ må send til Disimmilis?"
Martin Kolberg: "Jeg er en bitter mann som ikke har fått en viktig stilling. Derfor kommer jeg med sure oppstøt. Dagens er at det er teit at folk tjener penger og ikke betaler skatt. Og at de blander seg i politikken. I hvert fall på Høyres eller Frps side."
Siv Jensen: "Martin Kolberg er Mugabe-Hitler-Stalin-Pol Pot. Takket være Stein Erik Hagen har vi mange underbetalte arbeidsplasser. Skulle bare mangle at han slipper skatt"
Jens Stoltenberg: "Be om unnskyldning, Siv"
Siv Jensen: "Jeg nekter å be om unnskyldning, men det var litt dumt å kalle Kolberg Mugabe. Men jeg ba altså ikke om unnskyldning."
Jens Stoltenberg: "Unnskyld for regjeringens dårlige karakterer".
6月16日 Takk til Aftenposten5月13日 For en pinse!Temaet er penger. Nylig ble jeg gitt muligheten å se livet fra en stoisk synsvinkel.
Egentlig har jeg ikke så mye valg. Mine observasjoner om livets og pengenes forgjengelighet er nært knyttet til det faktum at jeg har blitt fralurt over 22 000 kroner. Det vil si, de er egentlig ikke helt fralurt ennå. De venter på å bli fralurt. Og her kommer den absurde ironien: jeg gleder meg til de forsvinner fra kontoen min.
For å ta dette fra begynnelsen, fikk jeg en rude awakening eller hva det nå enn heter for noen dager siden. Det viste seg at 22 500 kroner hadde blit trukket fra kontoen min. Etter ørtifem minutter på telefon til Nordeas kundebehandlere fikk jeg vite at dette hadde skjedd en del den siste tiden, og at VISA sannsynligvis dekket tapet. Fint jeg ikke var alene om det, tenkte jeg. Kanskje de hadde et relativt strømlinjeformet system, tenkte jeg. Jeg tenkte ikke.
Problemet er at formalitene må komme først. Dette er jo først og fremst en bank.
Visa dekker nemlig beløpet
1. hvis det ikke er tvil om at jeg ikke selv har tatt ut pengene (de ble tatt ut i San Turistfelle i Spania på torsdag, da jeg var på jobb)
2. hvis det ikke er tvil om at jeg opptrådde korrekt - (her må det etableres at jeg ikke har lånt bort kort og kode til tilfeldig fobipasserende)
3. Etter at jeg har fylt ut tresiders samleskjema for alle rotehuer som vil ha tilbake penger (sånn at banken har etablert at jeg ikke er en idiot som har glemt 1 og 2)
4. etter at jeg har politianmeldt forholdet
5. når pengene først formelt er trukket.
Det betyr at jeg ikke kan få tilbake pengene mine før de faktisk er trukket. Jeg har nå fått høre skrekkhistorier om at det kan ta en tre-fire måneders tid. Dette betyr at jeg ikke får pengene før jeg mister dem, noe som medfører at jeg gleder meg til å miste 22000 kroner. Verden er snål sånn av og til.
Det ble ikke en kommersiell pinse (hva enn det er? Pinsesanger? Pinseegg? Pinsegaver?), da jeg måtte sperre begge kortene mine, både det gamle og det nye, som ikke hadde blitt brukt ennå. 1月18日 FredagsquizWikipedia eller annet er juks! 1. Det engelske målesystem er artig; det går for eksempel 12 inch på 1 fot, 3 fot på 1 yard og 220 yard på en furlong. Hvor mange furlong går det på en mile? 2. Hva het bandet til Wyclef Jean og Lauryn Hill (og han derre "Ghetto Superstar"-karen)? 3. Plasser medlemmene av Team Antonsen i aldersrekkefølge fra eldst til yngst. 4. Hva heter komikeren som har gjort stor suksess med sin karikatur av diverse politikere, især Lars Sponhæim.. Spoonheim, Sponnheim, Spånheim, Sponheimen? 5. Hvilken stat er kjent for Sopranos, Bruce Springsteen og Bon Jovi (staten har for øvrig Hadrosaurus som statsdinosaur(!)) ? 6. Den obligatoriske Melodix Grand Prix: Hvilket vesteuropeisk land (altså av de som har vært med siden 60-tallet) har aldri (pr. 2007) vunnet? Ikke juks! 1月15日 Filmer*host*
Her har det ikke skjedd stort på en liten evighet. Det må gjøres noe med.
Inspirert av både min egen bokblogg og av Tuttas filmgrublerier, tenkte jeg at jeg kunne lage en filmblogg. Here goes, som det heter på fagspråket:
Sett hittil i år (jeg har vært svært heldig med utvalget):
1. Mystic River
Dumme ting skjer når folk ikke snakker samme. Ung jente drept, overraskende morder, dumme menn tenker seg lite om. Kevin Bacon er en god skuespiller. Kan gjerne sees, men noe oppskrytt.
2. Howard's End
Emma Thompson som en klok storesøster, Helena Bonham-Carter som ulykkelig forelsket i viktoriaksk(aktig) påkledning og Anthony Hopkins som beleven, men også lett fortapt middelaldrende mann. Med andre ord er dette litt som det pleier å være. Trekk for nedslaget, men bra film.
3. Across the Universe
Tull og fjas med noe alvor i en eneste underkastelse til ære for Beatles. Jeg likte denne svært godt, men så kan jeg alt av The Beatles, da.
4. Enchanted April
Dette er den søteste, mest forutsigbare og nydeligste filmen jeg har sett på lang tid. Dette er verdens mest naive og koselige film, og den kan sees ørti ganger. Hvis du da ikke er en kyniker. 5. Crash
Temaet, noe indirekte, er rase og moral. En haug med mennesker med et forskrudd forhold til egen og annen rase kommer opp i konflikter de må løse, samtidig som de må revurdere sitt syn på verden og på andre. Verd å sees, særlig om du likte Magnolia.
6. Om Forlatelse/Atonement
Dum jente gjør dum ting i et England som fortsatt mangler bakkekontakt i forhold mellom overklasse og andre. Overraskende tvist, artige karakterer og en usedvanlig dum handling som starter nedoverturen for alle. Bra film man ikke blir i got humør av.
7. 4 måneder, 3 dager og 2 uker
Spennende og dypt om kvinner i nød i et konservativt og overvåkende kommunistisk Romania. Ser man den, virker man riktig så imponerende. Men filmen er bra i seg selv også. 8. Michael Clayton
Artig referanse til Oppenheimer i en god, men noe serieprodusert actionfilm om advokatfima uten samvittighet og forfulgt helt.
9. Mediterraneo
Italiensk romantisk småcrazykomedie om Italias dummeste (og det sier en del) soldater på Hellas snilleste øy. Moro.
Har andre sett filmer i det siste? 5月24日 Facebook, I always wanted you to gointo Facebook!
Som altså er en idé om at dersom du melder deg inn og alle andre også gjør det, så kan du ha kontakt med alle andre. Det som er riktig kult, er å ha mange venner, så folk kan se at "du må være kul, for du har jo ørtiatten venner".
Jeg husker dette fra da jeg var yngre, da var det mobiltelefonlister som var greia. Det var kult å ha en mobiltelefonliste som var stappfull med kontakter, sånn at det var vanskeligere å få plass til nye. Problemet med dette, var jo at man måtte jo ha telefonnummeret til tannlegen og jobbnummeret til pappa for å få nok nummer. Hvis noen ba deg lese opp listen, var det alltid 15 du ikke hadde eller ville ha kontakt med.
Litt sånn tror jeg Facebook er. Min vennekrets består av noen fra jobben, noen venner, fire familiemedlemmer og to tullinger jeg aldri har tatt kontakt med etter at jeg takket ja til vennskap med dem. Hva jeg tenkte på? Ingen anelse, disse menneskene ville jeg jo ikke ha kontakt med uansett. Klassens klovn har ikke blitt bedre, han plagsomme nerden som alltid ville være vennen din er fortsatt en plagsom nerd. Hun overlegne jenta er fortsatt overlegen. Jeg er ferdig med videregående, og savner det vel egentlig ikke...
Men facebook har jo så mye mer... Man kan for eksempel diskutere meningsløst falderbalder der med andre som synes at løyntnanter skal kle seg nakne, at krem bør håndvispes eller at Jämtland og Härjedalen burde bli norsk, og dermed øke antall FrPere med minst 20%. Folk kan sende deg artige klipp fra YouTube, og du kan få vite at de aller fleste andre heller ikke forstår hva Library 2.0 handler om. 4月2日 Go Senterpartiet!Tenkte aldri jeg kom til å si dette, men det må jo innrømmes, da.
I en tid der alle andre mister hodet, der de ønsker å svi av en formue på fjas og dilldall, der vi står i fare for å dumme oss ut uten sidestykke, krevde det en sterk kvinne for å ta roret. Trondheim og Oslo hadde lagt inn søknad om å søke om OL. God søknad, altfor god søknad. Faktisk ville vi vært blant favorittene dersom en av de to hadde blitt godkjent. Begge byene har erfaring fra tidligere arrangementer, begge byene har alle forutsetninger for å takle menneskemengden, det bor mer enn nok mennesker i nærheten begge steder til at det hadde blitt en folkefest, og begge hadde en del av byggene, mens det var stor sannsynlighet for at resten ville bli gjenbrukt. Det lå altså an til en enorm pengebruk for å få 400 skigåere til å tyne seg gjennom løyper, bortover, nedover eller bare gjennom ovarennet. 16 rikshospitaler, sånn cirka.
Det måtte en sterk kvinne til. Haga triumferte der andre tvilte. "Tromsø", sa hun, "Tromsø må få vår støtte". Dermed var det avgjort.
Tromsø har aldri arrangert noe liknende, de har ikke bra nok veier, de har lite kollektivtransport, de har ikke på langt nær nok hoteller, det bor altfor få i nærheten, og det er veldig langt til folk. Flyplassen er en vits, det går ikke tog dit og bussene kommer en gang i jubelåret. Tromsø har aldri arrangert noe liknende. De har ingen erfaring med store menneskemengder, og det er heller ingen baner der. Hva er gjenbruken av bob-banen, hockeyhallen, kortbaneløphallen eller alpintbakkene? Kommer verdenseliten i hopp til å bli dratt opp til Tromsø, og i så fall, på bekostning av Holmenkollen? Lysgårdsbakken? Den siste?
Haga skjønte dette. Hun er en statsmann... eh, ...kvinne. Hun forsto, beregnet og valgte det rette. Senterpartiet er blitt distriktenes parti, og de har reddes Norges største og tredje største by fra den sikre ruin. 3月13日 Si meg hva du leser...Med så mange bokinteresserte, er det vel på tide å ta opp ens eget forhold til bøker. Så:
1. Hvilken bok leser du nå?
2. Hvilken bok var du sist ferdig med?
3. Hvilken bok var den siste du kjøpte/fikk?
4. Hva er din yndlingsbok av en norsk forfatter?
5. Hva er din yndlingsbok av en utenlandsk forfatter?
6. Hvem er din yndlingsforfatter?
7. Hva er den største skuffelsen du har lest/begynt på?
8. Hva er den morsomste boken du har lest?
9. Hvilken karakter (og fra hvilken bok) husker du best?
10. Hva er din favorittbarnebok?
11. Hvilken ikke-skjønnlitterær (faglitterær er for dumt) bok leste du sist?
12. Hvilken ikke-skjønnlitterær bok liker du best?
13. Hva slags genre fikser du ikke (om noen)?
14. Bortsett fra favorittboken din, hvilken bok vil du anbefale?
Mine svar kommer etterhvert. 2月21日 Der ord ikke strekker tilNylig fikk jeg følelsen av at jeg manglet ord på å beskrive en følelse jeg hadde. Det vil si, jeg hadde ord, men ikke et eller to ord som dekket det. Det jeg opplevde var "følelsen av å være lettet over noe uten å ha vært bekymret for det" (det vil si at jeg ble påminnet om en sak, som kunne tolkes dithen at jeg kunne, teoretisk, ha gjort en mindre glipp, men at jeg ble renvasket før jeg egentlig rakk å tenke på om jeg hadde gjort feil).
Er det andre situasjoner der vi mangler presise beskrivelser? 2月17日 Dårligste komiserieAv ren nysgjerrighet, hvilken komiserie synes dere er dårligst?
Personlig tror jeg:
Steg of Steg (kjedelig snekker og frisør, teite barn fra tidligere forhold og the Codeman),
Full house (tre menn og tre døtre i ekstrem sukkersøt smørje),
Reba (dame med texasaksent)
fortjener å nevnes. Ikke et godt ord om "The King of Queens", "According to Jim" og Family Matters (eller Steve, som den het på norsk) heller.
Her er det altså ikke bare snakk om dårlige (jeg var fristet til å nevne Moesha, Alle elsker Raymond og Ti Tommeltotter, men de rekker ikke disse "klassikerne" til knærne engang). 2月12日 PressenAdvardsel! Ventilering!
 Baudelaire skal ha sagt at han ikke kunne forstå hvordan et hederlig menneske kunne ta i en avis uten å føle avsky. Og i sannhet finnes det vel ingen helere i moral og selvrespekt med mindre skrupler enn disse. De er organiserte sladrere, uten respekt eller engang høflig interesse for fakta eller sannheten - om da dette ordet har noen betydning. De utbasunerer sin mening, forkledd som objektivitet, og svært ofte stjålet fra andre. De har utpekt seg selv til dommer og statsminister, med rett til å beordre hvemsomhelst til hvasomhelst.
De har imidlertid tre formildende trekk: de er selvopptatte, dumme og late. Ikke bare stjeler de fra hverandre (som oftest fra åpenbare kilder, som yahoo eller msn), men de vet ingenting, kan ingenting og sjekker nesten ingenting. De greier ikke de enkleste regenestykker, de blander navn, og de skjønner ikke handlingen til de enkleste bøkene eller filmene. Norske journalister er ingen unntak. De holder seg for gode for å synke til The Suns nivå, men det er bare fordi det ikke ville ha solgt like bra (Se & Hør prøvde dette med kongefamilien, og tapte masse). Overbevist om sin egen klokskap, særlig den faste staben med kronikører, går de stadig i baret, med vås og sludder som bare imponerer de som ikke vet noe som helst. De framstilles som drosjesjåfører, hele gjengen, om de hadde blitt stilt til ansvar.
At sportsjournalister er håpløse, er under enhver tvil (for eksempel at 172 og 87 var samme tall eller at 4. og 5. plass er det samme). At såkalte vitenskapelig orienterte artikler er på jordet (som patetiske gjengivelser av dinosaurarter eller ukritisk begeistring for tegneserietegneres vissvass) er muligens litt mer overraskende. Det er skremmende å tenke på hvordan de da sannsynligvis gjengir politiske begivenheter.
Har dere noen eksempler på tilsvarende grusomheter? |
|
|
