Nå er jamen OL over, og det var ikke et øyeblikk for tidlig. Misforstå meg ikke, sport kan være riktig så trivelig til tider, men dette blir overdose, omtrent som amerikanske kaker og engelsk sjokolade. De Olympiske Leker er et overflødighetshorn av vissvass og denslags, og det er også en mulighet for å trekke fram folk som vanligvis bare samler støv, som Karen Marie Ellefsen, Lars Lystad, Olav Traaen og to-tre til jeg ikke husker hva heter. Da gjenstår det å lære dem at "Olympiade" er avstanden mellom to OL, og ikke det samme som de Olympiske Leker.

 

Og hva har vi lært av OL? Vel:

1. Hester kan dope seg.

 

2. Dersom norske hester har dopet seg, er det ikke vår skyld.

 

3. Vannpolo er en anerkjent idrett. Heldigvis ikke undervannsrugby.

 

4. BMX-sykling, noe jeg trodde bare var et 80-tallsfenomen, er blitt en OL-greie. Vi venter spent på at skateboard og Tetris blir anerkjent av IOC.

 

5. Det finnes en dame med amputert bein som kan banke 99,9% av verdens befolkning i svømming.

 

6. Jays bør lære seg at bare Usain Bolt kan feire før han kommer til mål.

 

7. Kina snakker fortsatt ikke engelsk, og det har neppe skjedd all verden på menneskerettighetsfronten heller.

 

8. IOC synes at det er strålende at Kinas regjering rydder gatene for folk slik at man kan komme seg  fra A til B.

 

9. Norge vant nesten i hurtigluftrifle på flyvende villsvin. Eller noe sånt.

 

10. Det deles fortsatt ut gull for mest glamourøs og teit oppførsel i eller på vei ned i svømmebasseng.

 

11. Kineserne opererer ikke med gregoriansk kalender, i hvert fall ikke for turnere.

 

12. Åpningsshowet i OL var fullt av digital manipulering, playback og utvelgelse av folk på grunn av utseende. Sånn ville aldri ha skjedd i Vesten...

 

13. Norge har ørti mil kystlinje, og det var elleve gull fordelt på 7 båter å krangle om. Vi fikk én 10-plass.

 

14. Den cubanske taekwandoidioten Angel Matos viste oss at fotballdommere er pyser som ikke tåler litt tilbakemelding.

 

Det er nå to år til vi opplever noe liknende, da med like teite øvelser, men i hvert fall med Jon Hervig Carlsen. Bank i bordet.