Tenkte aldri jeg kom til å si dette, men det må jo innrømmes, da.

 

I en tid der alle andre mister hodet, der de ønsker å svi av en formue på fjas og dilldall, der vi står i fare for å dumme oss ut uten sidestykke, krevde det en sterk kvinne for å ta roret. Trondheim og Oslo hadde lagt inn søknad om å søke om OL. God søknad, altfor god søknad. Faktisk ville vi vært blant favorittene dersom en av de to hadde blitt godkjent. Begge byene har erfaring fra tidligere arrangementer, begge byene har alle forutsetninger for å takle menneskemengden, det bor mer enn nok mennesker i nærheten begge steder til at det hadde blitt en folkefest, og begge hadde en del av byggene, mens det var stor sannsynlighet for at resten ville bli gjenbrukt. Det lå altså an til en enorm pengebruk for å få 400 skigåere til å tyne seg gjennom løyper, bortover, nedover eller bare gjennom ovarennet. 16 rikshospitaler, sånn cirka.

 

Det måtte en sterk kvinne til. Haga triumferte der andre tvilte. "Tromsø", sa hun, "Tromsø må få vår støtte". Dermed var det avgjort.

 

Tromsø har aldri arrangert noe liknende, de har ikke bra nok veier, de har lite kollektivtransport, de har ikke på langt nær nok hoteller, det bor altfor få i nærheten, og det er veldig langt til folk. Flyplassen er en vits, det går ikke tog dit og bussene kommer en gang i jubelåret. Tromsø har aldri arrangert noe liknende. De har ingen erfaring med store menneskemengder, og det er heller ingen baner der. Hva er gjenbruken av bob-banen, hockeyhallen, kortbaneløphallen eller alpintbakkene? Kommer verdenseliten i hopp til å bli dratt opp til Tromsø, og i så fall, på bekostning av Holmenkollen? Lysgårdsbakken? Den siste?

 

Haga skjønte dette. Hun er en statsmann... eh, ...kvinne. Hun forsto, beregnet og valgte det rette. Senterpartiet er blitt distriktenes parti, og de har reddes Norges største og tredje største by fra den sikre ruin.