Julen er tiden der alle møtes for å fortelle hva som har skjedd og denslags. Vanligvis går dette smertefritt. Av og til kan det derimot bli ganske stygt. Det er slik at det er en krig der ute. En krig mellom to fraksjoner som har kun skjulte stikk mot hverandre, som aldri eskalerer til krig, men som er svært alvorlig i sin nåværende tilstand. Denne konflikten ble utspilt i min stue.

 

Windows vs. Linux

Kort fortalt er Linux et alternativ til Windows for de dataintellektuelle. Det vil si de som i dataverdenen tilsvarer de som sverger til fransk film og kaffe med vispet melk og sjokoladesmak. Det hetere egentlig GNU/Linux, og er en herlig smørje av en blanding mellom en amerikaners (Unix/GNU) og en finnes (LINUX) drøm. I Linux er ikke ting standarisert, så i motsetning til Windows, der vi bruker Word, har Linux-tilhengere en intern krig mellom Emacs og Vi, de to alternativene.

 

Windows er den vi alle kjenner og elsker. Bortsett fra at også her er det en todeling, mellom XP og Vista.

 

Jeg går ikke inn i detaljer. Jeg kan bare si det slik at vår Linux-tilhenger er en konvertitt fra Windows, og vår Windows-tilhenger konverterte fra Linux. Dermed har de begge kjennskap til systemene. Det ble ikke pent. Det ble anklager om at mostanderen av uren (for dårlig sikring mot virus), ustabil (måtte restarte for enhver oppdatering), belærende ("er du sikker på at du vil innstalere denne programvaren?" ad infinitum). bakstreversk (ikke-kompatibel med det meste av maskinvare og nedlastinger) og elitistisk (bare en liten gruppe som holder på med det, ikke interessert i å inkludere andre).

 

Religionen er ikke død, den har bare byttet navn.